Alle som er sammen med traumatiserte barn og unge hjemme, på skolen, og ellers i samfunnet, kan på viktige måter bidra i deres tilfrisknings- og utviklingsprosesser. Dette kan gjøres ved å gi omsorg som baserer seg på de følgende tre grunnpilarer:
- Trygghet
- Relasjon
- Følelsesregulering (affektregulering)
Hjernen er bruksavhengig. Den er avhengige av gjentatte, spesifikke stimuleringer for å utvikle seg godt. Motsatt kan hjernen traumatiseres av overveldende, negative erfaringer. RVTS har en opplæring på 7 korte videoer for traumeforståelse.
Kjerneopplevelsene til barn og unge som har vært utsatt for komplekse traumer er at de ofte føler seg utrygge. Disse barna utvikler gjerne en omfattende mistillit til voksne som de kommer i kontakt med, de blir vaktsomme mot voksne og utvikler en rekke strategier for å holde voksne på avstand. Det blir på denne bakgrunn tydelig at noe av det viktigste arbeidet med traumatiserte unge mennesker er å skape trygge miljøer for dem.
Trygghet er i seg selv avhengig av den andre pilaren i traumebevisst omsorg. Dette dreier seg
om å skape gode og trygge relasjoner mellom komplekst traumatiserte mennesker og deres
omsorgspersoner. Positive relasjoner er nødvendige for sunn menneskelig utvikling, men traumer underminerer slike livgivende relasjoner. Selv om viktigheten av positive relasjoner lenge har vært kjent, er det nå i tillegg mye vitenskapelig belegg for at det er en helt nødvendig ingrediens for tilfriskning og vekst.
Følelsesregulering (affektregulering) – Som tidligere gjort rede for er de mest vedvarende og vidtrekkende konsekvensene av komplekse traumer at personen ikke blir i stand til å regulere følelser og impulser. Det er mange tilnærmingsmåter rettet mot det å lære mennesker å regulere følelser. Mange traumatiserte barn har ikke hatt den ressurs det er å ha en foreldrefigur som for eksempel har lært dem å berolige seg selv. Slike barn kan trenge voksne som er villige til å ”samregulere” dem når følelsene blir overveldende, voksne som ikke bruker makt og kontrollmetoder.
Alle tilnærminger som fremmer evnen til å reflektere over følelser og impulser (noen ganger kalt ”oppmerksomt nærvær” eller ”mindfulness”) vil kunne ha viktige funksjoner når det gjelder å hjelpe barn og traumeutsatte til å utvikle evnen til å regulere seg selv og følelsene sine.